Eventyret om gullsko str. 39/40 (av Elisabeth ettåring)
Det var en gang – for ikke lenge siden – i byen bak langt flere enn de syv fjell, syv hav og hundrevis av svinger, at Dronning Evy og Prinsesse Elisabeth drømte om det årlige ballet: Nordmannsforbundsfesten. ”Å, jeg vet ikke mine arme rå” sukket Dronning Evy. ”Jeg skulle så gjerne hatt slike gullsko, men akk, jeg vet ei hvor de er å få kjøpt.” Dronning Evy var svært fortvilet må vite. Stort bedre stod det ikke til med Prinsesse Elisabeth. Hun trengte også nye sko til det forestående ballet, men ei heller hun kunne finne de rette sko i byen bak de langt flere enn syv fjell, syv hav, og hundrevis av svinger. ”Jeg ser ingen annen rå enn å fare til den store stad”, sa Dronningen. De fromme kvinner steg inn i sin blanke Citroen, stålsatte seg mot regntid og travel trafikk, og startet sin ferd til den store stad, hvor gullsko skulle være å finne.
Ferden var lang og slitsom, og Dronningen og Prinsessen gjorde krav på sin skjønnhetssøvn, før de la de evige sko-jaktmarker for sine føtter. ”Lille speil på veggen der, hvem er vakrest i rommet her”, spurte den søvndrukne Prinsesse Elisabeth sitt lille speil da hun våknet tidlig lørdag morgen. ”Å, det er ingen andre en deg, det” svarte speilet, og var takknemlig for at det slapp å lyve.
”Akk og ve, våre brede, lange nordiske føtter!” jamret Prinsesse Elisabeth og Dronning Evy i kor, da de hjelpeløst forsøkte å dytte sine føtter inn i bittesmå gassiske sko og sandaler. Da Dronning Evy ba ekspeditøren om å hente frem fra lageret det fjerde paret sko i str.40, himlet butikkens eier oppgitt med øynene. Den vennlige ekspeditøren beklaget seg, og sa at det kunne bli litt vanskelig: sjefen likte ikke all den trafikken inn på lageret. Men Dronning Evy visst hva hun ville ha, og forlangte sin service. Men ei heller dette paret passet. ”Hvordan skal det gå uten gullsko?”, gispet en forferdet Dronning Evy. ”Å, kjære Dronning Evy, mist ikke ditt fromme mot, men ta meg med til en annen butikk, med enda vakrere sko!” svarte Prinsesse Elisabeth. Og slik gikk det. Den erfarne Dronning Evy, og den fomlende Prinsesse Elisabeth fant en ny forretning. ”Ååå, du store smaragd og gylne diamanter! Gullsko!” ropte Dronning Evy av sine lungers fulle kraft, da de kom inn. ”Ja, er det ikke som et eventyr Dronning Evy?” svarte Prinsesse Elisabeth. Dronningen løftet opp den gylne skoen. En lykketåre gled over hennes edle kinn. Varsomt og verdig satt hun seg ned, og satt gullskoen på foten. ”Den passer!” ropte Dronningen. ”Den passer! Finn meg den andre skoen fra lageret”, kommanderte Dronningen ekspeditriser og ekspeditører. Mens de stod på hodet inn i et riktig eventyrlig kaotisk skap, spankulerte Dronningen fornøyd frem og tilbake foran speilet med den ene gullskoen på. Hun riktig glødet – en stund. Helt til ekspeditøren kom tilbake og forkynte at de ikke hadde noen flere sko i størrelse 40, bare i 39. ”Hva?” utbrøt Dronning Evy i forferdelse. ”Dere har bare én sko i størrelse 40? Det kan ikke være sant! Inn i skapet igjen og let! Den må være der!” kommanderte Dronningen. Og det ble som hun ville. Mens Dronningen satt stram på en benk og ventet, luntet en skuffet Prinsesse Elisabeth omkring og konstaterte at det heller ikke fantes hennes størrelse i den perfekte sko. Etter noen minutter kom ekspeditøren tilbake – med uforandret resultat. En ekspeditrise trådte støttende til, hentet frem et par sko i størrelse 40 – totalt ulike gullskoene – og tilbød som plaster på såret. Men den siste dråpe hadde truffet vannets overflate, og Dronning Evy og Prinsesse Elisabeth marsjerte ut, fortvilte og dypt fornærmede. Drømmen og gullskoene vek for deres øyne, og intet kunne de gjøre med det.
Det var en tid etter den dramatiske turen til den store stad. Dronningen hadde begynt å puste normalt igjen, da Prinsesse Elisabeth oppdaget en av konfirmasjonsgjestenes gylne føtter. ”Å, respekterte og yndige Dronning, se hennes gylne føtter!” Og der var de. Gullskoene over alle gullsko. Skinnende, tiltalende – og vare noen skarve meter fra Dronningen selv. Prinsesse Elisabeth og Dronning Evy vekslet noen raske blikk. Så nikket de fromme kvinnene til hverandre…. Og snipp snapp snute……
Vel….det overfallet gikk ikke som planlagt. Lenge og vel gikk Dronningen og Prinsessen rundt og gråt over de tapte gullsko. Helt til den dag da Prinsesse Elisabeth, bokstavelig talt, gjorde et gullfunn i slottets ærverdige kjeller.
Og når enden er god, er allting godt!
Snipp, snapp, snute, så er eventyret ute!
